诗篇 130

1En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! 2Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst! 3Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes. 5Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord. 6Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. 7Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, 8og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.