Psaumes 137

1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. 2På vidjene der hengte vi våre harper; 3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger! 4Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord? 5Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / <* nekte mig sin tjeneste.> 6Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede! 7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den! 8Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. 9Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.