Dagens vers
Daglig refleksjon generert av kunstig intelligensDerfor skal vi alltid og gjennom ham bringed Gud et lovoffer, det vil si frukten av leppene som bekjenner hans navn.
**Alteret for den levende munn** I ruinene av den gamle templet har røyken fra brennofringer for lenge siden sluttet å stige — likevel er alteret ikke blitt slukket; det har blitt *flyttet*, plassert innenfor selve pusten til hver troende sjel. Ros er ikke bare en følelse vi føler på heldige dager, men et *offer* — noe som blir gitt nettopp når det koster oss noe, når sorg presser på brystet og takksigelse må bli *valgt* i stedet for bare å bli følt. Leppene som bekjenner Hans navn i mørket, utfører en handling av dyp prestelig mot, og erklærer at virkeligheten er større enn vår lidelse og at Gud fortsatt er verddig selv når omstendighetene hviskjer noe annet. Dette er den forløste hjertets liturgi: ikke en oppvisning for behagelige øyeblikk, men en vedvarende, kostbar, *herlig* offergave — frukten som vokser ikke fra letthet, men fra røtter som drikker dypt fra kilden av evig nåde.