Dagens vers

Og vi har kjent og trodd på kjærligheten som Gud har til oss. Gud er kjærlighet; og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

---

**En Bolig Bygget av Kjærlighet** Det finnes et mysterium her som burde bringe oss på knærne i undring: Gud eier ikke bare kjærlighet som en av sine mange egenskaper, men *er* Kjærlighet selv — det meget grunnlaget og kilden fra hvilken all zarthet, barmhjertighet og selvopoffrelse i universet strømmer. Å dvele i kjærlighet, da, er ikke bare en moralsk prestasjon men en deltakelse i det guddommelige liv selv, en hjemkomst inn i selve Guds hjerte. Hver handling av ekte kjærlighet — gitt i sårbarhet, i offer, i stille trofasthet — er ikke mindre enn Gud som beveger seg gjennom menneskehender og røster inn i en brøken verden. Vi ble ikke skapt til å iaktta kjærlighet på avstand men til å være nedsenket i den, på samme måte som lyset er nedsenket i solen som det kommer fra. Denne versen er en invitasjon til å slutte å vandre i kulden og ganske enkelt *forbli* — å la Guds kjærlighet være ikke bare en lære vi bekrefter, men atmosfæren vi puster og beveger oss i og har vår væren.